MERK: Denne kontrollfunksjonen er valgfri; ring ditt HFO for informasjon om hvordan du kjøper den.

Makroer legger muligheter og fleksibilitet til kontrollen som ikke er mulige med standard G-kode. Noen mulige bruksområder er: familier med deler, egendefinerte canned sykluser, komplekse bevegelser og kjøring av valgfrie enheter. Mulighetene er nesten uendelige.

En makro er ethvert rutine-/underprogram som du kan kjøre flere ganger. En makroerklæring kan tildele en verdi til en variabel, lese en verdi fra en variabel, evaluere et uttrykk, forgrene betinget eller ubetinget til et annet punkt innenfor et program, eller betinget gjenta en del av et program.

M00, M01, M30 – Stoppprogram
G04 – Opphold
G65 Pxx – Makrounderprogramoppkall. Tillater passering av variabler.
M29 – Still inn utdatarelé med M-Fin
M129 – Still inn utdatarelé med M-Fin
M59 – Still inn utdatarelé
M69 – Fjern utdatarelé
M96 Pxx Qxx – Betinget lokal forgrening når diskret inndatasignal er 0
M97 Pxx – Oppkall av lokal underrutine
M98 Pxx – Oppkall av underprogram
M99 – Underprogram retur eller sløyfe
G103 – Grense for look-ahead for blokk. Ingen kompensasjon for skjær er tillatt.
M109 – Inndata for interaktiv bruker

Kontrollen lagrer desimaltall som binære verdier. Som følge av dette kan tall som er lagret i variabler, være av med minst 1 vesentlig siffer. For eksempel, kan tallet 7 lagret i makrovariabel #10000, senere leses som 7,000001, 7,000000 eller 6,999999. Hvis utsagnet ditt var

HVIS [#10000 EKV. 7]... ;

kan det gi en falsk avlesning. En tryggere måte å programmere dette på er

HVIS [RUND AV [#10000] EKV. 7]... ;

Dette problemet er vanligvis et problem kun når du lagrer heltall i makrovariabler, der du ikke forventer å se en brøkdel senere.

Look-ahead er et svært viktig konsept i makroprogrammering. Kontrolleb forsøker å behandle så mange linjer som mulig på forhånd for å fremskynde behandlingen. Dette inkluderer tolkningen av makrovariabler. For eksempel,

#12012 = 1 ;
G04 P1.;
#12012 = 0;

Dette er beregnet for å slå på en utdata, vente 1 sekund og deretter slå den av. Look-ahead får derimot utdataen til å slå seg på og deretter umiddelbart av mens kontrollen behandler oppholdet. G103 P1 brukes til å begrense look-ahead til 1 blokk. For å få dette eksemplet til å fungere riktig, endre det på følgende måte:

G103 P1 (Se avsnittet om G-koder i håndboken for en ytterligere forklaring av G103) ;
;
#12012 = 1 ;
G04 P1.;
;
;
;
#12012 = 0 ;

Haas-kontrollen bruker blokk-look-ahead til å lese og forberede for blokker med kode som kommer etter den gjeldende blokken med kode. Dette lar kontrollen gå jevnt fra én bevegelse til den neste. G103 begrenser hvor langt fremover kontrollen ser på blokk med kode. Pnn-adressekoden i G103 spesifiserer hvor langt fremover kontrollen har tillatelse til å se. For ytterligere informasjon, referer til G103 Begrens blokk-look-ahead (Gruppe 00).

Med blokksletting-modus kan du selektivt hoppe over blokker med kode. Bruk et /-tegn på begynnelsen av programblokkene du vil hoppe over. Trykk på BLOKKSLETTING for å gå til blokksletting-modus. Mens blokksletting-modus er aktiv, utfører ikke kontrollen blokkene som er merket med et /-tegn. For eksempel:

Å bruke en

/M99 (Underprogram retur) ;

før en blokk med

M30 (Program slutt og tilbakestill) ;

gjør underprogrammet til et hovedprogram når BLOKKSLETTING er på. Programmet brukes som underprogram når blokksletting er av.

Når en blokksletting-token "/" brukes, selv om blokksletting-modus ikke er aktiv, vil linjen utføre blokk-look-ahead. Dette er nyttig for feilsøking av makrobehandling i NC-programmer.

Du lagrer eller laster inn makrovariabler via Net Share eller USB-port, omtrent som innstillinger og offset.

De lokale og globale makrovariablene #1 – #33 og #10000 – #10999 vises og endres i skjermbildet Gjeldende kommandoer.

MERK: Internt i maskinen, legges 10000 til i 3-sifrede makrovariabler. For eksempel: Makro 100 vises som 10100.

For å søke etter en variabel, angi makrovariabelnummeret og trykk på pil opp eller pil ned.

Variablene som vises, representerer verdiene for variablene når programmet kjører. Til tider kan dette være opptil 15 blokker foran faktiske maskinhandlinger. Feilsøkingsprogrammer er enklere når en G103 P1 settes inn i begynnelsen av et program for å begrense blokkbufring. En G103 uten P-verdien kan legges til etter makrovariabelblokkene i programmet. For at et makroprogram skal fungere korrekt, anbefales det at G103 P1 forblir i programmet under lasting av variabler. For mer detaljer om G103, se G-kodeavsnittet i håndboken.

I vinduet for timere og tellere, kan du vise verdiene for enhver to makrovariabler og tildele dem et visningsnavn.

For å stille inn hvike makrovariabler som vises i vinduet Timere og tellere:

Argumentene i et G65-utsagn er et middel til å sende verdier til et makrounderprogram og stille inn de lokale variablene i et makrounderprogram.

De neste (2) tabellene indikerer kartleggingen av de alfabetiske adressevariablene til de numeriske variablene som brukes i et makrounderprogram.

TABELL 1 Alfabetisk adressetabell

TABELL 2: Alternativ alfabetisk adressering

Argumenter godtar enhver flytende desimalverdi til fire desimalplasser. Hvis kontrollen er i metrisk, vil den anta tusendeler (,000). I eksemplet nedenfor, vil lokal variabel #1 motta 0,0001. Hvis et desimaltall ikke er inkludert i en argumentverdi, for eksempel:

G65 P9910 A1 B2 C3 ;

overføres verdiene til makrounderprogrammer i henhold til denne tabellen:

Alle 33 lokale makrovariabler kan tildeles verdier med argumenter ved å bruke den alternativ adresseringsmetoden. Følgende eksempel viser hvordan du sender to sett med koordinatplasseringer til et makrounderprogram. Lokale variabler #4 til og med #9 vil bli innstilt til 0,0001 til og med 0,0006, respektivt.

Eksempel:

G65 P2000 I1 J2 K3 I4 J5 K6; 

Følgende bokstaver kan ikke brukes til å overføre parametre til et makrounderprogram: G, L, N, O eller P.

Det finnes (3) kategorier av makrovariabler: lokale, globale og system.

Makrokonstanter er flytende desimalpunktverdier plassert i et makrouttrykk. De kan kombineres med adresser A-Z, eller de kan stå alene når de brukes i et uttrykk. Eksempler på konstanter er 0,0001, 5,3 eller -10.

Lokale variabler varierer mellom #1 og #33. Et sett med lokale variabler er tilgjengelig til enhver tid. Når et oppkall til et underprogram med en G65-kommando utføres, lagres lokale variabler og et nytt sett er tilgjengelig for bruk. Dette kalles nesting av lokale variabler. Under et G65-oppkall, tømmes alle nye lokale variabler til udefinerte verdier og eventuelle lokale variabler som har korresponderende adressevariabler i G65-linjen stilles inn til G65-linjeverdier. Nedenfor er en tabell over de lokale variablene sammen med de adressevariable argumentene som endrer dem:

Variabler 10, 12, 14– 16 og 27– 33 har ikke korresponderende adresseargumenter. De kan angis hvis et tilstrekkelig antall I-, J- og K-argumenter brukes som indikert ovenfor i avsnittet om argumenter. Når du er i makrounderprogrammet, kan lokale variabler leses og endres ved å referere til variabelnumre 1 – 33.

Når L-argumentet brukes til å utføre flere repetisjoner av et makrounderprogram, stilles argumentene kun på den første repetisjonen. Dette betyr at hvis lokale variabler 1 – 33 endres i den første repetisjonen, vil neste repetisjon kun ha tilgang til de endrede verdiene. Lokale verdier beholdes fra repetisjon til repetisjon når L-adressen er større enn 1.

Å kalle opp et underprogram via en M97 eller M98 nester ikke de lokale variablene. Eventuelle lokale variabler som det refereres til i et underprogram kalt opp av en M98 er de samme variablene og verdiene som eksisterte før M97- eller M98-oppkallet.

Globale variabler er tilgjengelige til enhver tid og forblir i minnet når strømmen slås av. Det er kun én kopi av hver globale variabel. Globale variabler er nummerert #10000 – #10999. Tre eldre områder: (#100 – #199, #500 – #699, and #800 – #999) er inkludert. De gamle 3-sifrede makrovariablene begynner ved #10000-området; dvs. makrovariabel #100 vises som #10100. 

MERK: Ved å bruke variabel #100 eller #10100 i et program vil kontrollen få tilgang til de samme dataene. Bruk av begge variabelnummere er akseptabelt.

Noen ganger bruker fabrikkinstallerte alternativer globale variabler, f.eks. probing og palettvekslere, osv. Referer til Tabell for makrovariabler på side 5 for globale variabler og deres bruk.

ADVARSEL: Når du bruker en global variabel, sørg for at ingen andre programmer på maskinen bruker samme globale variabel.

Systemvariabler lar deg samhandle med en rekke kontrollforhold. Systemvariabelverdier kan endre funksjonen til kontrollen. Når et program leser en systemvariabel, kan det endre atferden basert på verdien i variabelen. Noen systemvariabler har en skrivebeskyttet status. Dette betyr at du ikke kan endre dem. Referer til Tabell for makrovariabler på side 5 for en liste over systemvariabler og deres bruk.

Tabellen over makrovariabler med lokale, globale og systemvariabler og deres bruk følger. Den nye generasjonen av kontrollvariabler-listen inkluderer eldre variabler.

Systemvariabler er forbundet med spesifikke funksjoner. En detaljert beskrivelse av disse funksjonene følger.

#550 – #699 #10550 – #10699 Generelle og probekalibreringsdata

Disse variablene for generelt formål lagres ved avstenging. Noen av disse høyere #5xx variablene lagrer probekalibreringsdata. Eksempel: #592 innstiller hvilken side av bordet som verktøyproben er posisjonert på. Hvis disse variablene overskrives, må du kalibrere proben igjen.

merknad: Hvis maskinen ikke har en probe installert, kan du bruke disse variablene som variabler for generelle formål som lagres ved avstenging.

#1080 – #1097 #11000 – #11255 #13000 – #13063 1-bit diskrete inndata

Du kan koble til designerte innfata fra eksterne enheter med disse makroene:

Spesifikke inndataverdier kan leses fra et program. Formatet er #11nnn der nnn er inndatanummeret. Trykk på DIAGNOSTIKK og velg I/U-fanen for å se inndata- og utdatanumrene for forskjellige enheter.

Eksempel:

#10000 = #11018

Dette eksemplet registrerer tilstanden til #11018, som henviser til inndata 18 (M-Fin_Input), til variabel #10000.

For tilgjengelige brukerinndata på I/U-kretskortet, referer til referansedokumentet Robot Integration Aid på Haas service-nettstedet.

#12000 – #12255 1-bit diskrete utganger

Haas-kontrollen kan kontrollere opptil 256 diskrete utdata. En rekke av disse utdataene er imidlertid reservert for Haas-kontrollen å bruke.

Spesifikke utdataverdier kan leses, eller skrives til, fra et program. Formatet er #12nnn der nnn er utdatanummeret.

Eksempel:

#10000 = #12018 ;

Dette eksemplet registrerer tilstanden til «12018, som henviser til inndata 18 (kjølevæskepumpemotor), til variabel #10000.

Maksimale aksebelastninger

Disse variablene inneholder den maksimale belastningen en akse har oppnådd siden maskinen sist ble slått på, eller siden den makrovariabelen ble tømt. Maksimal aksebelastning er den største belastningen (100,0 = 100 %) en akse har sett, ikke aksebelastning på det tidspunktet kontrollen leser variabelen.

Verktøyoffset

Hvert verktøyoffset har en lengde (H) og diameter (D) sammen med tilhørende slitasjeverdier.

#3000 Programmerbare alarmmeldinger

#3000 Alarmer kan programmeres. En programmerbar alarm vil fungere som de innebygde alarmene. En alarm genereres ved å stille inn makrovariabel #3000 til et nummer mellom 1 og 999.

#3000= 15 (MELDING PLASSERT I ALARMLISTEN) ;

Når dette er gjort, blinker Alarm nederst på skjermbildet, og teksten i neste kommentar legges inn i alarmlisten.
Alarmnummeret (i dette eksempelet 15) legges til 1000 og brukes som et alarmnummer. Hvis en alarm genereres på denne måten, stopper all bevegelse og programmet må tilbakestilles for å fortsette. Programmerbare alarmer nummereres alltid mellom 1000 og 1999.

#3001 – #3002 Timere

To timere kan innstilles til en verdi ved å tildele et nummer til den respektive variabelen. Et program kan deretter lese variabelen og bestemme tiden som er gått siden timeren ble innstilt. Timere kan brukes til å imitere oppholdssykluser, bestemme del-til-del tid eller hvor tidsavhengig adferd er ønskelig.

• #3001 Millisekundtimer – Millisekundtimeren representerer systemtiden etter oppstart i antall millisekunder. Hele nummeret returnert etter tilgang til #3001, representerer antall millisekunder.
• #3002 Time-timer – Time-timeren ligner på millisekundetimeren, bortsett fra at nummeret returnert etter tilgang til #3002 er i timer. Timerne for time og millisekund er uavhengige av hverandre og kan stilles inn separat.

Systemoverstyringer

Variabel #3003 overstyrer funksjonen enkelt-blokk i G-kode.

Når #3003 har en verdi på 1, utfører kontrollen hver G-kodekommando kontinuerlig selv om enkelt-blokkfunksjonen er PÅ.

Når #3003 har en verdi på null, fungerer enkelt-blokk som normalt. Du må trykke på SYKLUSSTART for å utføre hver linje med kode i enkelt-blokkmodus.

...
#3003 = 1 ;
G54 G00 G90 X0 Y0 ;
S2000 M03 ;
G43 H01 Z.1 ;
G81 R.1 Z-0.1 F20. ;
#3003 = 0 ;
T02 M06 ;
G43 H02 Z.1 ;
S1800 M03 ;
G83 R.1 Z-1. Q.25 F10. ;
X0. Y0.;
%

Variabel #3004

Variabel #3004 overstyrer spesifikke kontrollfunksjoner under drift.

Første bit deaktiverer MATEHOLD. Hvis variabel #3004 er innstilt til 1, er MATEHOLD deaktivert for programblokkene som følger. Still inn #3004 til 0 for å aktivere MATEHOLD igjen. For eksempel:

..
(Godkjenningskode – MATEHOLD tillatt) ;
#3004 = 1 (Deaktiverer MATEHOLD) ;
(Ikke-stoppbar kode – MATEHOLD ikke tillatt) ;
#3004 = 0 (Aktiverer MATEHOLD) ;
(Avgangskode – MATEHOLD tillatt) ;
...

Variabel #3004 tilbakestilles til 0 ved M30.
Dette er et kart over variabel #3004-bits og tilhørende overstyringer.

E = Aktivert D = Deaktivert

#3006 Programmerbart stopp

Du kan legge til stopp til programmet som fungerer som en M00 – Kontrollen stopper og venter til du trykker SYKLUSSTART, deretter fortsetter programmet med blokken etter #3006. I dette eksempelet viser kontrollen kommentaren nederst på skjermen.

#3006 = 1 (kommentar her);

#3030 Enkelt-blokk

I neste generasjons kontroll når systemvariabelen #3030 er innstilt til en 1; vil kontrollen gå inn i enkelt-blokkmodus. Det er ikke nødvendig å begrense look-ahead ved hjelp av en G103 P1, neste generasjons kontroll vil behandle denne koden på riktig måte. 

MERK: For at klassisk Haas-kontroll skal behandle systemvariabelen #3030 = 1 riktig, er det nødvendig å begrense look-ahead til 1 blokk ved hjelp av en G103 P1 før #3030 = 1-koden.

#4001 – #4021 Siste blokk (modale) gruppekoder

G-kodegrupper lar maskinkontrollen behandle kodene mer effektivt. G-koder med lignende funksjoner er vanligvis i samme gruppe. G90 og G91 er for eksempel under gruppe 3. Makrovariabler #4001 til og med #4021 lagrer den siste eller standard G-koden for enhver av 21 grupper.

Gruppenummer for G-koder er oppført ved siden av beskrivelsen i avsnittet G-kode.

Eksempel:

G81 Canned syklus for bor (Gruppe 09)

Når et makroprogram leser gruppekoden, kan programmet endre atferden til G-koden. Hvis #4003 inneholder 91, kan et makroprogram bestemme at alle bevegelser bør være trinnvise snarere enn absolutte. Det er ingen tilknyttet variabel for gruppe null; gruppe null G-koder er ikke-modale.

#4101 – #4126 Siste blokk (modale) adressedata

Adressekoder A–Z (unntatt G) opprettholdes som modale verdier. Informasjonen som representeres av den siste linjen med kode tolket av look-aheadprosessen finnes i variabler #4101 til og med #4126.

Den numeriske kartleggingen av variabelnummer til alfabetiske adresser tilsvarer kartleggingen under alfabetiske adresser. For eksempel finnes verdien av den tidligere tolkede D-adressen i #4107 og den siste tolkede I-verdien er #4104. Når du aliaserer en makro til en M-kode, kan du ikke overføre variabler til makroen ved bruk av variabler #1 – #33. Bruk i stedet verdiene fra #4101 – #4126 i makroen.

#5001 – #5006 Siste målposisjon

Det endelige programmerte punktet for den siste bevegelsesblokken kan nås gjennom variabler #5001 – #5006, X, Z, Y, A, B og C, respektivt. Verdier er gitt i det gjeldende arbeidskoordinatsystemet og kan brukes mens maskinen er i bevegelse.

#5021 –#5026 Gjeldende maskinkoordinatposisjon

For å få gjeldende maskinakseposisjoner, kall opp makrovariabler #5021 – #5026 tilsvarende aksene X, Y, Z, A, B og C, respektivt.

MERK: Verdier KAN IKKE leses mens maskinen er i bevegelse.

#5041 – #5046 Gjeldende arbeidskoordinatposisjon

For å få gjeldende arbeidskoordinatposisjoner, kall opp makrovariabler #5041 – #5046 tilsvarende aksene X, Y, Z, A, B og C, respektivt.

MERKNAD: Verdiene KAN IKKE leses mens maskinen er i bevegelse.  Verdien av #504X har verktøylengdekompensasjon påført.

#5061 – #5069 Gjeldende hopp over-signalposisjon

Makrovariabler #5061 – #5069 som tilsvarer X, Y, Z, A, B, C, U, V og W, respektivt, gir akseposisjonene der det siste hopp over-signalet oppstod. Verdier er gitt i det gjeldende arbeidskoordinatsystemet og kan brukes mens maskinen er i bevegelse.

Verdien av #5063 (Z) har verktøylengdekompensasjon påført.

#5081 – #5086 Kompensasjon for verktøylengde

Makrovariabler #5081 – #5086 gir gjeldende total verktøylengdekompensasjon i aksene X, Y, Z, A, B eller C, respektivt. Dette inkluderer verktøylengdeoffset som er referert til med gjeldende verdi innstilt i H (#4008) pluss slitasjeverdien.

#5201 – #5326, #7001 – #7386, #14001 – #14386 Arbeidsoffset

Makrouttrykk kan lese og stille inn alle arbeidsoffset. Dette gjør at du kan forhåndsinnstille koordinatene til nøyaktige plasseringer, eller innstille koordinater til verdier basert på resultatene av hopp over-signalplasseringer (probet) og -beregninger.

Når noen av offsettene leses, stoppes tolkningskøen for look-ahead inntil den blokken utføres.

#6001 – #6250 Innstillingstilgang med makrovariabler

Få tilgang til innstillinger gjennom variabler #20000 – #20999 eller #6001 – #6250, med start fra innstilling 1, respektivt. Referer til kapittel 18 for detaljerte beskrivelser av innstillingene som er tilgjengelige i kontrollen.

MERK: Områdenumrene #20000 – #20999 korresponderer direkte til innstillingsnumre. Du bør bruke #6001 – #6250 for innstillinger kun hvis du trenger at programmet ditt skal være kompatibelt med eldre Haas-maskiner.

#6198 Neste generasjons kontrollidentifikator

Makrovariabelen #6198 har en skrivebeskyttet verdi på 1000000.

Du kan teste #6198 i et program for å registrere kontrollversjonen og deretter betinget kjøre programkode for den kontrollversjonen. For eksempel:

%
IF[#6198 EQ 1000000] GOTO5 ;
(Ikke-NGC-kode) ;
GOTO6 ;
N5 (NGC-kode) ;
N6 M30 ;
%

I dette programmet, hvis verdien lagret i #6198 er lik 1000000, gå til kompatibel kode for neste generasjons kontroll og avslutt så programmet. Hvis verdien lagret i #6198 ikke er lik 1000000, kjør ikke-NGC-programmet og avslutt så programmet.

#6996 – #6999 Parametertilgang med makrovariabler

Disse makrovariablene kan få tilgang til alle parametere og alle parameterbitene som følger:

• #6996: Parameternummer
• #6997: Bitnummer (valgfritt)
• #6998: Inneholder verdien for parameternummeret som er spesifisert i variabelen #6996
• #6999: Inneholder bitverdien (0 eller 1) av parameterbiten spesifisert i variabelen #6997.

MERK: Variabler #6998 og #6999 er skrivebeskyttet.

Du kan også bruke makrovariabler #30000 – #39999, med start fra parameter 1, respektivt. Kontakt ditt HFO for mer informasjon med henhold til parameternumre.

BRUK: 

For å få tilgang til verdien av en parameter, kopier nummeret til parameteren til variabelen #6996. Verdien av den parameteren er tilgjengelig i makrovariabel #6998, som vist:

%
#6996 = 601 (Spesifiser parameter 601) ;
#10000 = #6998 (Kopier verdien av parameter 601 til variabel #10000) ;
%

For å få tilgang til en spesifikk parameterbit, kopier parameternummeret til variabel 6996 og bitnummeret til makrovariabel 6997. Verdien av parameterbiten er tilgjengelig i makrovariabel 6999, som vist:

%
#6996 = 57 (Spesifiser parameter 57) ;
#6997 = 0 (Spesifiser bit null) ;
#10000 = #6999 (Kopier parameter 57 bit 0 til variabel #10000) ;
%

Variabler for palettveksler

Status for palettene fra den automatiske palettveksleren kontrolleres med disse variablene:

#8500 – #8515 Avansert verktøystyring

Disse variablene gir informasjon om avansert verktøystyring (ATM). Still inn variabel #8500 til verktøygruppenummeret, og få deretter tilgang til informasjon for den valgte verktøygruppen med de skrivebeskyttede makroene #8501 – #8515.

#8550 – #8567 Avansert verktøystyring, verktøy

Disse variablene gir informasjon om verktøy. Still inn variabel #8550 til verktøygruppenummeret, og få deretter tilgang til informasjon for det valgte verktøyet med de skrivebeskyttede makroene #8551 – #8567

MERK: Makrovariabler #1601 – #2800 gir tilgang til de samme dataene for individuelle verktøy som #8550 – #8567 gir for verktøy i verktøygruppe.

#50001 – #50200 Verktøytype

Bruk makrovariabler #50001 – #50200, for å lese eller skrive verktøytypen innstilt på verktøyoffsetsiden.

Tilgjengelige verktøytyper for fres

G65 er kommandoen som kaller et underprogram med mulighet til å overføre argumenter til det. Formatet følger:

G65 Pnnnnn [Lnnnn] [argumenter] ;

Argumenter i kursiv i hakeparentes er valgfrie. Se avsnittet Programmering for flere detaljer om makroargumenter.

G65-kommandoen krever en P-adresse som tilsvarer et programnummer som for øyeblikket befinner seg i kontrollens stasjon eller bane til et program. Når L-adressen brukes repeteres makrooppkallet de spesifiserte antall ganger.

Når et underprogram kalles opp, ser kontrollen etter underprogrammet på den aktive stasjonen eller banen til programmet. Hvis underprogrammet ikke kan finnes på den aktive stasjonen, ser kontrollen i stasjonen designert av innstilling 251. Referer til avsnittet Oppsett av søkeplasseringer for mer informasjon om underprogramsøk. En alarm oppstår hvis kontrollen ikke finner underprogrammet.

I eksempel 1 kalles underprogram 1000 én gang uten betingelser videreført til underprogrammet. G65-oppkall ligner på, men ikke det samme som, M98-oppkall. G65-oppkall kan nestes opptil 9 ganger, noe som betyr at program 1 kan kalle program 2, program 2 kan kalle program 3 og program 3 kan kalle program 4.

Eksempel 1:

G65 P1000 (kall underprogram O01000 som en makro) ;
M30 (Programstopp) ;
O01000 (makrounderprogram) ;

...

M99 (Retur fra makrounderprogram) ;

I eksempel 2 kalles programmet LightHousing.nc opp ved bruk av banen det er i.

Eksempel 2:

G65 P15 A1. B1.;
G65 (/Minne/LightHousing.nc) A1. B1.;

MERK: Baner skiller mellom store og små bokstaver.

I eksempel 3 er underprogram9010 utformet for å bore en sekvens av hull langs en linje hvis helling er bestemt av X- og Y-argumentene som overføres til det i G65-kommandolinjen. Z-bordybden sendes som Z, matehastigheten sendes som F, og antall hull som skal bores sendes som T. Hulllinjen bores med start fra den gjeldende verktøyposisjonen når makrounderprogrammet kalles.

Eksempel 3:

MERK: Underprogram-programmet O09010 skal ligge på den aktive stasjonen eller på en stasjon designert av innstilling 252.

G00 G90 X1,0 Y1,0 Z,05 S1000 M03 (posisjonsverktøy) ;
G65 P9010 X.5 Y.25 Z.05 F10. T10 (kall O09010) ;
M30;

O09010 (Diagonalt hullmønster) ;
F#9 (F=matehastighet) ;
MENS [#20 GT 0] DO1 (Gjenta T ganger) ;
G91 G81 Z#26 (bore til Z-dybde) ;
#20=#20-1 (reduksjonsteller) ;
HVIS [#20 EQ 0] GOTO5 (alle hull boret);

G00 X#24 Y#25 (flytt langs helling) ;
N5 END1 ;
M99 (Tilbake til oppkaller) ;

Aliaserte koder er brukerdefinerte G- og M-koder som refererer til et makroprogram. Det finnes 10 G-aliaskoder og 10 M-aliaskoder tilgjengelig for brukere. Programnumre 9010 til 9019 er reservert for G-kodealiasing og 9000 til 9009 er reservert for M-kodealiasing.

Aliasing er et middel for å tilordne en G-kode eller M-kode til en G65 P#####-sekvens. For eksempel, i det forrige Eksempel 2, ville det være enklere å skrive:

G06 X.5 Y.25 Z.05 F10. T10 ;

Ved aliasing, kan variabler overføres med en G-kode. Variabler kan ikke overføres med en M-kode.

Her er en ubrukt G-kode erstattet, G06 for G65 P9010. For at den forrige blokken skal fungere, må verdien tilknyttet underprogram 9010 innstilles til 06. Referer til avsnittet Stille inn aliaser for informasjon om oppsett av aliaser.

MERK: G00, G65, G66 og G67 kan ikke aliaseres. Alle andre koder mellom 1 og 255 kan brukes til aliasing.

Hvis et makrooppkalt underprogram er innstilt til en G-kode og underprogrammet ikke er i minnet, blir en alarm gitt. Referer til avsnittet G65 Makrounderprogramoppkall på side 5 om hvordan du finner underprogrammet. En alarm oppstår hvis underprogrammet ikke er funnet.

Hvis et makrooppkalt underprogram er innstilt til en G-kode og underprogrammet ikke er i minnet, blir en alarm gitt. Referer til avsnittet Makrounderprogramoppkall om hvordan du finner underprogrammet. En alarm oppstår hvis underprogrammet ikke er funnet.