De følgende figurene viser noen av de standard og valgfrie funksjonene til din Haas vertikale fres. Vær oppmerksom på at disse figurene kun er representative. Maskinens utseende kan variere avhengig av modell og installerte alternativer.

De følgende figurene viser noen av de standard og valgfrie funksjonene til din EC-1600 horisontale fres. Noen funksjoner er vanlige med den vertikale fresen.

MERK: Disse figurene er kun representative. Maskinens utseende kan variere avhengig av modell og installerte alternativer.

For UMC-serien – Tekniske spesifikasjoner, se forhåndsinstallasjonskoblingen nedenfor.

Noen spesialsymboler er ikke på tastaturet.

Utfør disse trinnene for å angi spesialsymboler:

1. Trykk på LIST PROGRAMMER og velg en lagringsenhet.
2. Trykk på F3.
3. Velg Spesialsymboler og trykk ENTER.
4. Skriv inn et nummer for å kopiere det tilknyttede symbolet til INPUT:-linjen.

For eksempel, for å endre navnet til en katalog til MY_DIRECTORY:

1. Uthev katalogen med navnet du vil endre.
2. Skriv inn MY.
3. Trykk på F3.
4. Velg SPESIELLE SYMBOLER og trykk på ENTER.
5. Trykk 1.
6. Skriv inn DIRECTORY.
7. Trykk på F3.
8. Velg RENAME og trykk ENTER.

Liste over funksjonstaster og hvordan de fungerer

Markørtastene lar deg flytte mellom datafelter, bla gjennom programmer og navigere gjennom fanemenyer.

Du bruker skjermbildetastene til å se maskinens skjermbilder, driftsinformasjon og hjelpesider.

Modustaster endrer maskinens driftstilstand. Hver modustast er pilformet og peker på raden med taster som utfører funksjoner relatert til denne modustasten. Gjeldende modus vises alltid øverst til venstre på skjermen, i modus: tastvisningsformat.

MERK: EDIT og LIST PROGRAM kan også fungere som skjermbildetaster, der du kan få tilgang til programredigering og enhetsbehandleren uten å endre maskinmodus. Hvis maskinen for eksempel kjører et program, kan du bruke enhetsbehandleren (LIST PROGRAM) eller bakgrunnsredigering (EDIT) uten å stoppe programmet.

Bruk de numeriske tastene til å skrive inn tall, sammen med enkelte spesialtegn (trykt i gult på hovedtasten). Trykk på SKIFT for å angi spesialtegnene.

Bruk bokstavtastene til å skrive bokstavene i alfabetet, sammen med noen spesialtegn (trykket i gult på hovedtasten). Trykk på SKIFT for å angi spesialtegnene.

Overstyringer lar deg midlertidig justere hastighetene og matingene i programmet. Du kan for eksempel bremse ned rask hastighet mens du beviser ut et program, eller justere matehastigheten for å eksperimentere med effekten på del-finish, osv.

Du kan bruke innstillinger 19, 20 og 21 for å deaktivere overstyringer på henholdsvis matehastighet, spindel og raske hastigheter.

MATEHOLD fungerer som en overstyring som stopper rask hastighets- og matebevegelser når du trykker på den. MATEHOLD stopper også verktøybytter og deltidsmålere, men ikke innergjenging av sykluser eller oppholdstidsmålere.

Trykk på SYKLUSSTART for å fortsette etter at du har holdt MATE. Når oppsettmodus-tasten er ulåst, har dørbryteren på kabinettet også et lignende resultat, men viser Dør hold når døren åpnes. Når døren er lukket, er kontrollen i matehold og SYKLUSSTART må trykkes for å fortsette. Dørhold og MATEHOLD stopper ikke noen hjelpeakser.

Du kan overstyre standard kjølevæskeinnstilling ved å trykke på KJØLEVÆSKE. Kjølevæskepumpen forblir enten på eller av til neste M-kode eller operatørhandling (se innstilling 32).

Bruk innstillinger 83, 87 og 88 for å la M30- og M06-kommandoer, eller TILBAKESTILL, respektivt, endre overstyrte verdier tilbake til standardene.

Kontrollskjermbildet er organisert i ruter som endres med de ulike maskin- og skjermbildemodusene.

Grunnleggende kontrollskjermbildeoppsett i Drift:Mem-modus (mens et program kjører)

Den aktive ruten har en hvit bakgrunn. Du kan kun arbeide med data i en rute når den ruten er aktiv, og bare én rute er aktiv om gangen. Når du for eksempel velger Verktøyoffset-fanen, blir bakgrunnen på offsettabellen hvit. Du kan da gjøre endringer i dataene. I de fleste tilfeller endrer du den aktive ruten med skjermbildetastene.

Haas-kontrollen bruker fanemenyer for flere moduser og skjermer. Fanemenyer holder relaterte data sammen i et lett tilgjengelig format. Slik navigerer du disse menyene:

1. Trykk på en skjermbilde- eller modustast.
   
   Første gang du åpner en fanenmeny, er den første fanen (eller underfanen) aktiv. Uthevingsmarkøren er ved det første tilgjengelige alternativet i fanen.
   
   
2. Bruk markørtastene eller HANDLE JOG-kontrollen for å flytte uthevingsmarkøren innenfor en aktiv fane.
   
   
3. Hvis du vil velge en annen fane i samme fanemeny, trykk på modus- eller skjermbildetasten på nytt.
   MERK: Hvis markøren er øverst på menyskjermen, kan du også trykke på -markørpiltasten for å velge en annen fane.
   
   Den gjeldende fanen blir inaktiv.
   
   
4. Bruk markørtastene til å utheve en fane eller en underfane, og trykk på -markørpiltasten for å bruke fanen.
   
   MERK: Du kan ikke gjøre fanene aktive i -faneskjermbildet.
   
   
5. Trykk på en annen skjermbilde- eller modustast for å arbeide med en annen fanemeny.

Statuslinjen øverst til venstre på skjermen er delt inn i tre deler: modus, nettverk og tid.

Modus [1]

Haas-kontrollen organiserer maskinfunksjoner i tre moduser: Oppsett, redigering og drift. Hver modus viser på én skjerm all informasjon du trenger for å utføre oppgaver under den modusen. I Oppsett-modus har du for eksempel tilgang til arbeidsoffsettabellen, verktøyoffsettabellen og posisjonsinformasjonen. Redigeringsmodus gir deg tilgang til programredigering og valgfrie systemer som Visuell programmering (VPS) (som inneholder Trådløs intuitiv probing (WIPS)). Driftsmodus inkluderer minne (MEM), modusen du kjører programmer i.

Hvis du har nettverk installert på din neste generasjons kontroll, gir ikoner i den midtre nettverksdelen av linjen deg nettverksstatus. Se tabellen for betydningen av nettverksikonene.

Trykk på SETTING, og velg deretter fanen SETTINGS. Innstillinger endrer måten maskinen oppfører seg på; referer til avsnittet «Innstillinger» for en mer detaljert beskrivelse.

Kjølevæskeskjermbildet vises øverst til høyre på skjermen i OPERATION:MEM-modus.

Den første linjen forteller deg om kjølevæsken er PÅ eller AV.

Den neste linjen viser posisjonsnummeret til den valgfrie programmerbare kjølevæskekranen (P-COOL). Posisjonene er fra 1 til 34. Hvis alternativet ikke er installert, vises ingen posisjonsnummer.

I kjølevæskemåleren viser en svart pil kjølevæskenivået. Full er 1/1 og tom er 0/1. For å unngå problemer med kjølevæskeflyt, hold kjølevæskenivået over det røde området. Du kan også se denne måleren i DIAGNOSTIKK-modus under MÅLERE-fanen.

Skjermbildet for posisjon viser gjeldende akseposisjon i forhold til fire referansepunkter (arbeid, gjenværende avstand, maskin og operatør). I alle moduser, trykk på POSISJON og bruk markørtastene til å få tilgang til de ulike referansepunktene som vises i faner. Den siste fanevisningen viser alle referansepunktene på samme skjerm.

For å få tilgang til offsettabellene, trykk på OFFSET og velg fanen VERKTØY eller fanen ARBEID.

Dette avsnittet beskriver sidene Gjeldende kommandoer og datatypene de viser. Informasjonen fra de fleste av disse sidene vises også i andre moduser.

Trykk på GJELDENDE KOMMANDOER for å få tilgang til fanemenyen med tilgjengelige gjeldende kommandovisninger.

Enheter – Mekanismer-fanen på denne siden viser maskinvareenheter på maskinen som du kan kommandere manuelt. Du kan for eksempel forlenge og trekke tilbake delefangeren eller probearmen manuelt. Du kan også rotere spindelen manuelt med eller mot klokken ved ønsket O/Min.

Skjermbilde for timere –Denne siden viser:

• Gjeldende dato og klokkeslett.
• Total tid på.
• Total syklusstarttid.
• Total matetid.
• M30-tellere. Hver gang et program når en M30-kommando, vil begge disse tellerne inkrementere med én.
• Skjermbilder for makrovariabel.

Du ser også disse timerne og tellerne nederst til høyre på skjermbildet i DRIFT:MEM-, OPPSETT:NULL-, og REDIGER:MDI-modusene.

Makroskjermbilde –Denne siden viser en liste over makrovariabler og deres verdier. Kontrollen oppdaterer disse variablene etter hvert som programmer kjøres. Du kan endre variablene i dette skjermbildet.

Aktive koder –Denne siden lister opp de aktive programkodene. En mindre versjon av dette skjermbildet er inkludert på DRIFT:MEM- og REDIGER:MDI-modusskjermene. Også når du trykker på PROGRAM i hvilken som helst driftsmodus, ser du de aktive programkodene.

Avansert verktøystyring –Denne siden inneholder informasjon som kontrollen bruker for å forutse verktøyets levetid. Dette er hvor du oppretter og administrerer verktøygrupper, og hvor du angir den maksimale verktøybelastningsprosenten som forventes for hvert verktøy.

For mer informasjon, referer til avsnittet Avansert verktøystyring i kapittelet Drift i denne håndboken.

Kalkulator –Denne siden inneholder standard, fresing/dreiing og innergjenging kalkulatorene.

Media – Denne siden inneholder Medieavspiller.

Mekanismer-siden viser mulige maskinkomponenter og -alternativer på maskinen. Velg den oppførte mekanismen ved bruk av OPP- og NED-pilene for mer informasjon om drift og bruk. Sider gir detaljerte instruksjoner om funksjonene til maskinkomponentene, raske tips og koblinger til andre sider for å hjelpe deg med å lære om og bruke maskinen din.

• Velg fanen Enheter i Gjeldende kommandoer-menyen.
• Velg mekanismene du vil bruke.

Med start i programvareversjon 100.20.000.1110 ble det lagt til en kategori for arbeidsoppspenning i kontrollen for å støtte flere enheter for arbeidsoppspenning. Kontrollen støtter Haas’ E-skrustikke [1], hydrauliske- [2] og pneumatiske [3] skrustikker.

Maskinen støtter opp til 3 fotpedaler som henholdsvis veksler mellom Vise1, Vise2 og Vise3. Hvis du har én enkelt pedal, må du aktivere Vise1 til skrustikken du vil aktivere med fotpedalen.

MERK: E-skrustikken brukes på fresens APL- og robotsystemer, men kan også brukes som et frittstående produkt.

Følg denne prosedyren for å justere dato eller klokkeslett.

1. Velg Timere-siden i Gjeldende kommandoer.
2. Bruk markørpiltastene til å utheve Dato:-, Tid:-, eller Tidssone-feltet.
3. Trykk på[EMERGENCY STOP].
4. I datofeltet: Skriv inn den nye datoen i formatet MM-DD-ÅÅÅÅ, inkludert bindestreker.
5. I klokke-feltet: Tast inn den nye tiden i formatet TT:MM, inkludert kolon. Trykk på [SHIFT] og deretter 9 for å skrive inn et kolon.
6. I tidssone-feltet: Trykk [ENTER] for å velge fra listen over tidssoner. Du kan skrive inn søkeord i popup-vinduet for å begrense listen. Skriv for eksempel inn PST for å finne Pacific Standard Time. Uthev tidssonen du vil bruke.
7. Trykk på[ENTER].

Du kan tilbakestille timerne for oppstart, syklusstart og mating av skjær. Du kan også tilbakestille M30-tellerne.

1. Velg Timere-siden i Gjeldende kommandoer.
2. Bruk markørpiltastene til å utheve navnet på timeren eller telleren du vil tilbakestille.
3. Trykk på OPPRINNELSE for å tilbakestille timeren eller telleren.
   
   tips: Du kan tilbakestille M30-tellerne uavhengig for å spore fullførte deler på to forskjellige måter; for eksempel deler som er fullført i et skift og totalt antall deler fullført.

Angi lommen som tung [H] – Bruk dette flagget når et tungt 40-kon verktøy med en liten diameter (4 pund eller tyngre) eller et 50-kon verktøy (12 pund eller tyngre) er lastet inn i spindelen. Rull til lommen av interesse og trykk på H for å angi flagget.

Angi lommen som XL [X] – Bruk dette flagget når det trengs to sidestilte lommer på hver side av verktøyet. Rull til lommen du vil bruke, og trykk på X for å angi flagget.

MERK: Dette alternativet vises kun hvis maskinen er en 50-kon.

Fjern kategori [Space] – Marker ønsket verktøy og trykk på PLASS for å fjerne flagget.

Angi verktøy [###] + [Enter]– Marker ønsket lomme og skriv inn verktøynummeret + Enter for å angi ønsket verktøynummeret.

MERK: Du kan ikke tildele et verktøynummer til mer enn én lomme. Hvis du angir et verktøynummer, som allerede er definert i verktøylommens tabell, ser du en ugyldig verktøyfeil.

Tøm verktøy [0] + [Enter]– Merk ønsket lomme og trykk på 0 + Enter for å fjerne verktøynummeret.

Tilbakestill tabell [Origin] – Trykk på ORIGIN med markøren i midtre kolonne for å bruke ORIGIN-menyen. Denne menyen lar deg:

Sett alle lommene i rekkefølge – Setter alle verktøynumrene i riktig rekkefølge basert på lommeplasseringen, med start fra 1.

Null på alle lommer – Fjerner alle verktøynumrene fra alle lommenumrene.

Slett kategoriflagg – Fjerner kategorienes betegnelser fra alle verktøyene.

* Indikerer gjeldende lomme for verktøyveksler.

Last % – Maksimal belastning av spindelen ved bruk av verktøy.

MERK: Denne verdien trekkes tilbake hvert sekund. Den faktiske bæringen sammenlignet med den registrerte kan variere.

Matetid/total tid – En grafisk representasjon av verktøyets matetid over den totale tiden.

Engasjement:

• Svart stang – verktøybruken kontra andre verktøy.
• Grå linje – Denne linjen viser hvor lenge verktøyet ble brukt på denne måten i forhold til annen bruk.

Makrogrensesnitt

Du kan bruke disse makrovariablene til innstilling og innsamling av data om verktøybruk.

Tillatte grenser

Denne tabellen gir data om alle gjeldende verktøygrupper, inkludert standardgrupper og brukerspesifiserte grupper. ALLE er en standardgruppe som viser alle verktøyene i systemet. EXP er en standardgruppe som viser alle verktøyene som er utløpt. Den siste raden i tabellen viser alle verktøyene som ikke er tildelt til verktøygrupper. Bruk markørpilene eller SLUTT for å flytte markøren til raden og se disse verktøyene.

For hver verktøygruppe i TILLATTE BEGRENSNINGER-tabellen, definerer du grenser for når et verktøy utløper. Grensene gjelder for alle verktøy som er tildelt denne gruppen. Disse begrensningene påvirker hvert verktøy i gruppen.

Kolonnene i tabellen TILLATTE BEGRENSNINGER er:

• GRUPPE – Viser verktøygruppens ID-nummer. Dette er nummeret du bruker til å spesifisere verktøygruppen i et program.
• EXP # – Forteller deg hvor mange av gruppens verktøy som er utløpt. Hvis du uthever ALLE-raden, ser du en liste over alle de utløpte verktøyene i alle grupper.
• REKKEFØLGE – Spesifiserer hvilket verktøyet som skal brukes først. Hvis du velger BESTILT, bruker ATM alle verktøyene i rekkefølge etter verktøynummer. Du kan også gi ATM automatisk tilgang til å bruke gruppens NYESTE eller ELDSTE verktøy.
• BRUK – Maksimalt antall ganger kontrollen kan bruke et verktøy før det utløper.
• HULL – Maksimalt antall hull et verktøy kan bore før det utløper.
• ADVARSEL – Minimumsverdien for levetiden til et verktøy som gjenstår i gruppen før kontrollen sender et meldingsvarsel.
• LASTING – Den tillatte belastningsgrensen for verktøy i gruppen før kontrollen utfører HANDLINGEN som spesifisert i den neste kolonnen.
• HANDLING – Den automatiske handlingen når et verktøy oppnår maksimal prosentandel for verktøybelastning. Uthev verktøyhandlingsboksen for å endre og trykk på ENTER. Bruk markørene for OPP og NED for å velge den automatiske handlingen fra rullegardinmenyen (ALARM, OPPHOLDT MATING, LYDSIGNAL, AUTOMATISK MATING og NESTE VERKTØY).
• MATING – Tidsmengde, i minutter, verktøyet kan være til mating.
• TOTALTID – Totaltiden, i minutter, som kontrollen kan bruke et verktøy.

Verktøydata

Denne tabellen gir informasjon om hvert verktøy i en verktøygruppe. For å se på en gruppe, uthev den i TILLATTE BEGRENSNINGER-tabellen, og trykk på F4.

• VERKTØY# – Viser verktøynumrene som brukes i gruppen.
• LIV – Prosentdelen av liv igjen i et verktøy. Dette beregnes av CNC-kontrollen ved bruk av faktiske verktøydata og tillatte grenser som operatøren anga for gruppen.
• BRUK – Totalt antall ganger et program har kalt opp verktøyet (antall verktøybytting).
• HULL – Antall hull verktøyet har drillet/innergjenget/boret.
• LASTING – Maksimal prosentvis belastning på verktøyet.
• BEGRENSNING – Maksimal belastning tillatt for verktøyet
• MATING – Tidsmengde, i minutter, verktøyet har vært til mating.
• TOTAL – Den totale tiden, i minutter, som verktøyet har blitt brukt.
• H-KODE – Koden for verktøylengde som skal brukes for verktøyet. Du kan bare redigere denne hvis innstilling 15 er slått AV.
• D-KODE – Diameterkoden som skal brukes for verktøyet.

Merk: Som standard er H- og D-kodene i avansert verktøystyring innstilt for å tilsvare verktøynummeret som er lagt til i gruppen.

Kalkulatorfanen inneholder kalkulatorer for grunnleggende matematiske funksjoner, fresing og innergjenging.

• Velg kalkulatorfanen i Gjeldende kommandoer-menyen.
• Velg kalkulatorfanen du vil bruke: Standard, fresing eller gjenging.

Når du har lagt inn data i kalkulatorens inndatafelt, kan du gjøre følgende:

MERK: Disse alternativene er tilgjengelige for alle kalkulatorer.

• Trykk på ENTER for å returnere resultatet av beregningen.
• Trykk på SETT INN for å tilføye dataene eller resultatet til slutten av inndatalinjen.
• Trykk på ENDRE for å flytte dataene eller resultatet til inndatalinjen. Dette overskriver det gjeldende innholdet i inndatalinjen.
• Trykk på OPPRINNELSE for å tilbakestille kalkulatoren.

Behold dataene eller resultatet i kalkulatorens inndatafelt og velg en annen kalkulatorfane. Dataene i kalkulatorens inndatafelt forblir tilgjengelige for overføring til de andre kalkulatorene.

M130 Lar deg vise video med lyd og stillbilder under programutførelsen. Noen eksempler på hvordan du kan bruke denne funksjonen er:

Gi visuelle signaler eller arbeidsinstrukser under programdriften

Gi bilder for å hjelpe med inspeksjon av deler ved visse punkter i et program

Demonstrere prosedyrer med video

Riktig kommandoformat er M130(file.xxx), der file.xxx er navnet på filen, pluss banen, om nødvendig. Du kan også legge til en annen kommentar i parenteser som en kommentar i medievinduet.

Eksempel: M130(Fjern løftebolter før du starter Op 2)(Brukerdata/Mine medier/loadOp2.png);

Merk: M130 bruker underprogramsøkeinnstillingene, innstillinger 251 og 252 på samme måte som M98 gjør. Du kan også bruke Sett inn mediefil-kommandoen i redigeringsverktøyet for enkelt å sette inn en M130-kode som inkluderer filbanen. Referer til side 5 for mer informasjon.

$FILE Lar deg vise video med lyd og stillbilder utenfor programutførelsen.

Riktig kommandoformat er ( $FILE file.xxx), der file.xxx er navnet på filen, pluss banen, om nødvendig. Du kan også legge til en kommentar mellom de første parentesene og dollartegnet som vil vises som en kommentar i medievinduet.

For å vise mediefilen, uthev blokken i minnemodus og trykk på Enter. $FILE mediaskjermbildeblokken vil bli ignorert som kommentarer under programutførelsen.

Eksempel: (Fjern løftebolter før du starter Op 2 $FILE brukerdata/My Media/loadOp2.png);

MERK: For de raskeste innlastingstidene, bruk filer med pikseldimensjoner som er delbare med 8 (de fleste uredigerte digitale bilder har disse dimensjonene som standard) og en maksimal oppløsning på 1920 x 1080.

Mediene dine vises i Media-fanen under Gjeldende kommandoer. Mediene vises frem til neste M130 viser en annen fil, eller M131 fjerner innholdet i media-fanen.

Bruk dette skjermbildet til å lære mer om maskinalarmer når de oppstår, se maskinens hele alarmhistorikk, finne definisjonene av alarmer som kan oppstå, se opprettede meldinger og vise tastetrykkhistorien.

Trykk på ALARMER, velg deretter en skjermbildefane:

AKTIV ALARM-fanen viser alarmene som påvirker maskindriften i øyeblikket. Bruk SIDE OPP og SIDE NED for å se andre aktive alarmer.

MELDINGER-fanen viser meldingssiden. Teksten du legger inn på denne siden forblir der når du slår av maskinen. Du kan bruke denne til å legge igjen meldinger og informasjon for neste maskinoperatør osv.

ALARMHISTORIKK-fanen viser en liste over alarmer som nylig har påvirket maskindrift. Du kan også søke etter et alarmnummer eller alarmtekst. For å gjøre dette, skriv inn alarmnummeret eller den ønskede teksten og trykk på F1.

ALARMVISER-fanen viser en detaljert beskrivelse av alle alarmene. Du kan også søke etter et alarmnummer eller alarmtekst. For å gjøre dette, skriv inn alarmnummeret eller den ønskede teksten og trykk på F1.

TASTHISTORIKK-fanen viser opptil de siste 2000 tastetrykkene.

Du kan lagre en melding i MELDINGER-fanen. Meldingen blir der til du fjerner den eller endrer den, selv når du slår av maskinen.

1. Trykk ALARMER, velg kategorien MELDINGER, og trykk pil NED markøren.
2. Skriv inn meldingen din.
   Trykk på AVBRYT for å gå tilbake og slette. Trykk på SLETT for å slette en hel linje. Trykk på SLETT PROGRAM for å slette hele meldingen.

Du bruker enhetsbehandleren (LIST PROGRAM) for å få tilgang til, lagre og administrere data på CNC-kontrollen og på andre enheter som er koblet til kontrollen. Du bruker også enhetsbehandleren til å laste og overføre programmer mellom enheter, stille inn det aktive programmet og sikkerhetskopiere maskindataene.

I fanemenyen øverst på skjermbildet, viser enhetsbehandleren (LIST PROGRAM) kun tilgjengelige minneenheter. Hvis du for eksempel ikke har en USB-minneenhet koblet til kontroll motstykket, viser ikke fanemenyen en USB-fane. For mer informasjon om navigering i fanemenyer, referer til side 5.

Enhetsbehandleren (LIST PROGRAM) viser deg tilgjengelige data i en katalogstruktur. Ved roten av CNC-kontrollen er tilgjengelige minneenheter i en fanemeny. Hver enhet kan inneholde kombinasjoner av kataloger og filer, mange nivåer dype. Dette ligner på filstrukturen du finner i vanlige personlige datamaskinoperativsystemer.

Trykk på LIST PROGRAM for å få tilgang til enhetsbehandleren. Det første skjermbildet for enhetsbehandleren viser tilgjengelige minneenheter i en fanemeny. Disse enhetene kan inkludere maskinminne, brukerdatakatalogen, USB-minneenheter som er koblet til kontrollen og filer som er tilgjengelige på det tilkoblede nettverket. Velg en enhetsfane for å arbeide med filene på den enheten.

Bruk markørpiltastene til å navigere i katalogstrukturen.

• Bruk OPP- og NED-markørpiltastene for å utheve og samhandle med en fil eller en katalog i gjeldende rot eller katalog.
• Røtter og kataloger har et høyrehåndspilsymbol (>) i kolonnen lengst til høyre i filvisningen. Bruk HØYRE-markørpiltasten for å åpne en uthevet rot eller katalog. Skjermbildet viser deretter innholdet i den roten eller katalogen.
• Bruk VENSTRE-markørpiltasten for å returnere til forrige rot eller katalog. Skjermbildet viser deretter innholdet i den roten eller katalogen
• GJELDENDE KATALOG-melding over filvisningen forteller deg hvor du befinner deg i katalogstrukturen, for eksempel: MINNE/KUNDE 11/NYE PROGRAM viser at du er i underkatalog NYE_PROGRAM inne i katalogen KUNDE 11, i roten til MINNE.

Når du åpner en rot eller katalog med HØYRE-markørpiltasten, viser filvisningen deg en liste over filene og katalogene i den katalogen. Hver kolonne i filvisningen har informasjon om filene eller katalogene i listen.

• Filnavn (filnavn): Dette er et valgfritt navn som kontrollen bruker når du kopierer filen til en minneenhet annen enn kontrollen. Hvis du for eksempel kopierer programmet O00045 til en USB-minneenhet, er filnavnet i USB-katalogen NEXTGENtest.nc.
• Filstørrelse (størrelse): Denne kolonnen viser hvor mye lagringsplass filen tar opp. Kataloger i listen har betegnelsen <DIR> i denne kolonnen.
  
  MERK: Denne kolonnen er skjult som standard, trykk på F3-knappen og velg Vis fil for å vise denne kolonnen.

• Dato sist endret (sist endret): Denne kolonnen viser siste dato og klokkeslett da filen ble endret. Formatet er ÅÅÅÅ/MM/DD TIM:MIN.
  
  MERK:  Denne kolonnen er skjult som standard, trykk på F3-knappen og velg Vis fil for å vise denne kolonnen.
  
  
• Annen informasjon (ingen etikett): Denne kolonnen gir deg litt informasjon om statusen til en fil. Det aktive programmet har en stjerne (*) i denne kolonnen. En bokstav E i denne kolonnen betyr at programmet er i programredigering. Et mer enn-symbol (>) indikerer en katalog. En bokstav S indikerer at en katalog er en del av innstilling 252 (referer til side 5 for mer informasjon). Bruk HØYRE- eller VENSTRE-markørpiltastene for å gå inn i eller ut av katalogen.

Avmerkingsbokskolonnen lengst til venstre i filvisningen lar deg velge flere filer.

Trykk på ENTER for å plassere en hake i en fils avmerkingsboks. Uthev en annen fil og trykk på ENTER igjen for å sette en hake i den filens avmerkingsboks. Gjenta denne prosessen til du har valgt alle filene du vil velge.

Du kan deretter utføre en operasjon (vanligvis kopiere eller slette) på alle disse filene samtidig. Hver fil som er en del av valget ditt, har en hake i avmerkingsboksen. Når du velger en operasjon, utfører kontrollen denne operasjonen på alle filene med haker.

Hvis du for eksempel vil kopiere et sett med filer fra maskinminnet til en USB-minneenhet, vil du sette en hake på alle filene du vil kopiere, og deretter trykke på F2 for å starte kopieringsoperasjonen.

For å slette et sett med filer, plasser en hake på alle filene du vil slette, og trykk på SLETT for å starte sletteoperasjonen.

MERK: Et hakevalg markerer kun filen for videre operasjon. Det gjør ikke programmet aktivt.

MERK: Hvis du ikke har valgt flere filer med haker, utfører kontrollen bare operasjonen på den gjeldende uthevede katalogen eller filen. Hvis du har valgt filer, utfører kontrollen operasjoner kun på de valgte filene og ikke på den uthevede filen, med mindre den også er valgt.

Uthev et program i minnekatalogen, og trykk på VELG PROGRAM for å gjøre det uthevede programmet aktivt.

Det aktive programmet har en stjerne (*) i kolonnen lengst til høyre i filvisningen. Det er programmet som kjører når du trykker på SYKLUS START i OPERATION:MEM-modus. Programmet er også beskyttet mot sletting mens det er aktivt.

Trykk på INSERT for å opprette en ny fil i den gjeldende katalogen. Hurtigmenyen OPPRETT NYTT PROGRAM vises på skjermen:

Eksempel på opprettelse av nytt program-popup-menyen: [1] Program O-nummerfelt, [2] Filnavn-felt, [3] Felt for filkommentar.

Filnavn (valgfritt): Skriv inn et filnavn for det nye programmet. Dette er navnet kontrollen bruker når du kopierer programmet til en annen lagringsenhet enn minnet.

Filkommentar (valgfritt): Skriv inn en beskrivende programtittel. Denne tittelen går inn i programmet som en kommentar i den første linjen med O-nummeret.

Trykk på ENTER for å lagre det nye programmet. Hvis du har angitt et O-nummer som finnes i den gjeldende katalogen, gir kontrollen meldingen Fil med O-nummer nnnnn finnes allerede. Vil du erstatte den? Trykk på ENTER for å lagre programmet og overskrive det eksisterende programmet, trykk på AVBRYT for å gå tilbake til popup-vinduet for programnavn, eller trykk på AVSLUTT for å avbryte.

Uthev et program, og trykk på ENDRE for å flytte programmet til programredigering.

Programmet har designasjonen i kolonnen lengst til høyre i filvisningen når den er i redigeringsverktøyet, med mindre det også er det aktive programmet.

Du kan bruke denne funksjonen til å redigere et program mens det aktive programmet kjører. Du kan redigere det aktive programmet, men endringene trer ikke i kraft før du lagrer programmet, og deretter velger det på nytt i enhetsbehandlermenyen.

Du bruker enhetsbehandleren (LIST PROGRAM) for å opprette og velge programmer for redigering. Se kategorien OPPRETT, REDIGER, KOPIER ET PROGRAM for å opprette et nytt program.

Haas-kontrollen har (2) programredigeringsmoduser: Programredigerer eller manuell datainndata (MDI). Du bruker programredigerer til å gjøre endringer i nummererte programmer som er lagret i en tilkoblet minneenhet (maskinminne, USB eller nettdeling). Du bruker MDI-modus for å kommandere maskinen uten et formelt program.

Haas-kontrollskjermen har (2) programredigeringsruter: Aktivt program / MDI-ruten og programgenereringsruten. Aktivt program / MDI-ruten er på venstre side av skjermen i alle visningsmoduser. Programgenereringsruten vises kun i REDIGER-modus.

Dette avsnittet beskriver de grunnleggende programredigeringsfunksjonene. Disse funksjonene er tilgjengelige når du redigerer et program.

1) For å skrive et program eller gjøre endringer i et program:

• For å redigere et program i MDI, trykk på MDI. Dette er EDIT:MDI-modus. Programmet vises i Aktiv-ruten.
• For å redigere et nummerert program, velg det i enhetsbehandleren (LIST PROGRAM), og trykk på REDIGER. Dette er REDIGER:REDIGER-modus. Programmet vises i Programgenerering-ruten.

2) For å utheve kode:

• Bruk markørpiltastene eller jog håndteringen til å flytte uthevingsmarkøren gjennom programmet.
• Du kan samhandle med enkeltdeler av kode eller tekst (markørutheving), kodeblokker eller flere kodeblokker (blokkvalg). Referer til avsnittet Blokkvalg for mer informasjon.

3) For å legge til kode i programmet:

• Uthev kodeblokken du vil at den nye koden skal følge.
• Skriv inn den nye koden.
• Trykk INSERT. Den nye koden din vises etter blokken du har uthevet.

4) For å erstatte kode:

• Uthev koden du vil erstatte.
• Skriv inn koden du vil erstatte den uthevede koden med.
• Trykk på ALTER. Den nye koden din erstatter koden du har uthevet.

5) For å fjerne tegn eller kommandoer:

• Uthev teksten du vil slette.
• Trykk på SLETT. Teksten du uthevet fjernes fra programmet.

6) Trykk på ANGRE for å reversere opptil de siste (40) endringene.

MERK: Du kan ikke bruke for å reversere endringer du har gjort hvis du avslutter REDIGER:REDIGER-modus.

MERK: I REDIGER:REDIGER-modus, lagrer ikke kontrollen programmet etter hvert som du redigerer. Trykk på MINNE for å lagre programmet og laste det inn i Aktivt program-ruten.

Når du redigerer et program, kan du velge én eller flere kodeblokker. Deretter kan du kopiere og lime inn, slette eller flytte blokkene i ett trinn.

For å velge en blokk:

• Bruk markørpiltastene til å flytte uthevingsmarkøren til første eller siste blokk i valget ditt.

MERK: Du kan starte et valg på toppblokken eller bunnblokken, og deretter flytte opp eller ned etter behov for å fullføre valget.

MERK:  Du kan ikke inkludere programnavnblokken i valget ditt. Kontrollen gir meldingen BEVOKTET KODE

• Trykk på F2 for å starte valget.
• Bruk markørpiltastene eller jog håndteringen for å utvide valget.
• Trykk på F2 for å fullføre valget.

Når du har gjort et tekstvalg, kan du kopiere og lime det inn, flytte det eller slette det.

MERK: Disse instruksjonene forutsetter at du allerede har gjort et blokkvalg som beskrevet i avsnittet Blokkvalg.

MERK: Disse handlingene er tilgjengelige i MDI og programredigering. Du kan ikke bruke ANGRE for å reversere disse handlingene.

1) Slik kopierer og limer du inn valget:

• Flytt markøren til stedet der du vil legge inn en kopi av teksten.
• Trykk på ENTER.
  
  Kontrollen setter en kopi av valget på neste linje etter markørplasseringen.

MERK: Kontrollen kopierer ikke teksten til utklippstavlen når du bruker denne funksjonen.

2) Slik flytter du valget:

• Flytt markøren til stedet der du vil flytte teksten.
• Trykk på ALTER.
  
  Kontrollen fjerner teksten fra det gjeldende stedet og setter den i linjen etter den gjeldende linjen.

3) Trykk på SLETT for å slette valget.

Berøringsskjermfunksjonen gjør det mulig å navigere kontrollen på en mer intuitiv måte. 

MERK: Hvis berøringsskjermens maskinvare ikke oppdages ved oppstart, vil et varsel 20016 berøringsskjerm vises i alarmhistorikken.

Med det virtuelle tastaturet kan du legge inn tekst på skjermen uten å bruke tastaturet.

For å aktivere denne funksjonen, angi innstilling 396 - Virtuelt tastatur aktivert til På.

Jog-modusMed jog-modus kan du jogge maskinaksene til en ønsket plassering. Før du kan jogge en akse, må maskinen etablere hjemposisjonen. Kontrollen gjør dette ved maskinoppstart.

For å gå til jog-modus:

1. Trykk på HÅNDTAKSJUSTERING.
2. Trykk på ønsket akse (+X, -X, +Y,-Y, +Z, -Z, +A/C eller -A/C, +B eller -B).
3. Det er forskjellige inkrementhastigheter som kan brukes i jog-modus; de er .0001, .001, .01 og .1. Hvert klikk på jog håndteringen beveger aksen den avstanden som er definert av gjeldende jog-hastighet. Du kan også bruke et valgfritt fjernbetjent håndratt (RJH) til å jogge aksene.
4. Trykk på og hold inne jog håndteringsknappene eller bruk jog håndteringskontrollen til å bevege aksen.

For å maskinere en del nøyaktig, må fresen vite hvor delen befinner seg på bordet og avstanden fra verktøyspissene til toppen av delen (verktøyoffset fra hjemposisjon).

Trykk på OFFSET-knappen for å vise verktøyoffsetverdiene. Verktøyoffsettene kan angis manuelt eller automatisk med en probe. Listen nedenfor viser hvordan hver offsetinnstilling fungerer.

4) Diametergeometri (D), diameterslitasje (D) – Disse to kolonnene brukes til kompensasjon for skjær. Hvis du kommanderer en 

G41 D01;

fra et program, vil programmet bruke verdiene fra disse kolonnene.

 MERK: Diametergeometrien kan stilles inn manuelt eller automatisk av proben.

5) Kjølevæskeposisjon – Bruk denne kolonnen for å stille inn kjølevæskeposisjon for verktøyet i denne raden. 

 MERK: Denne kolonnen vises kun hvis du har alternativet for programmerbar kjølevæske.

6) Disse funksjonsknappene gjør det mulig å stille inn offsetverdiene.

10) Verktøymaterial – Denne kolonnen brukes til beregninger av VPS-biblioteket for matinger og hastigheter. Trykk på F1 for å se alternativene: Bruker, karbid, stål. Trykk på ENTER for å stille inn materialet, eller trykk på Avbryt for å avslutte.

11) Verktøylomme – Denne kolonnen viser deg hvilken lomme verktøyet er i. Denne kolonnen er skrivebeskyttet.

12) Verktøykategori – Denne kolonnen viser om verktøyet er satt opp som stort, tungt eller ekstra stort. For å gjøre en endring, uthev kolonnen og trykk på ENTER. Verktøytabellen vises. Følg instruksjonene på skjermen for å gjøre endringer i verktøytabellen.

16) Verktøytoleranse – Denne kolonnen brukes av proben. Verdien i dette feltet brukes til å kontrollere verktøybrudd og slitasjedeteksjon. La dette feltet stå tomt hvis du stiller inn lengden og diameteren på verktøyet.

17) Probetype – Denne kolonnen brukes av proben Du kan velge proberutinen du vil utføre på dette verktøyet.

Valgene er: 0 – Ingen verktøyprobing skal utføres., 1- Lengdeprobing (rotering)., 2 – Lengdeprobing (uten rotasjon)., 3 – Lengde- og diameterprobing (rotering). Trykk på VERKTØYFORSKYVNINGSMÅL for å stille inn automatiske probealternativer.

Det neste trinnet er å berøre av verktøyene. Dette definerer avstanden fra verktøyspissen til toppen av delen. Et annet navn for dette er verktøylengdeoffset, som er designert som H i en linje med maskinkode. Avstanden for hvert verktøy er lagt inn i VERKTØYOFFSET-tabellen.

MERK: Når du berører verktøy eller arbeider på det stasjonære bordet, sørg for at vippeaksen er på 0 grader (A0° eller B0°).

Trykk på OFFSET, deretter F4 for å vise arbeidsoffsetverdiene. Arbeidsoffsettene kan angis manuelt eller automatisk med en probe. Listen nedenfor vil vise hvordan hver arbeidsoffsetinnstilling fungerer.

For å maskinere et arbeidsstykke, må fresen vite hvor arbeidsstykket befinner seg på bordet. Du kan bruke en kantsøker, en elektronisk probe eller mange andre verktøy og metoder for å etablere del null. For å stille inn del null-offset med en mekanisk peker:

Referer til WIPS brukerhåndbok, driftsdelen, for instruksjoner om hvordan du stiller inn verktøyoffset og arbeidsoffset ved hjelp av en probingssyklus. 

Klikk på koblingen nedenfor for å bli omdirigert til den siden. 

Det finnes (2) typer av verktøyvekslere for fres: paraplystil (UTC), og sidemontert verktøyveksler (SMTC). Du kommanderer begge verktøyvekslere på samme måte, men du setter dem opp annerledes.

Sørg for at maskinen er nullreturnert. Hvis den ikke er det, trykker du på OPPSTART.

Bruk VERKTØYFRIGJØRING, ATC FWD og ATC REV for å kommandere verktøyveksleren manuelt. Det er (2) utløserknapper for verktøy, en på spindelhodedekselet og en annen på tastaturet.

FORSIKTIG: Ikke overskrid de maksimale spesifikasjonene for verktøyveksler. Ekstremt tunge verktøyvekter bør fordeles jevnt. Dette betyr at tunge verktøy skal plasseres overfor hverandre, ikke ved siden av hverandre. Sørg for at det er tilstrekkelig klaring mellom verktøy i verktøyveksleren; denne avstanden er 3,6" for en 20-lomme og 3" for en 24+1-lomme. Kontroller spesifikasjonene for verktøyveksleren din for riktig minimal klaring mellom verktøy.

MERK: Lavt lufttrykk eller utilstrekkelig volum reduserer trykket som påføres verktøyutløsningsstempelet, og vil bremse ned verktøybyttetid eller vil ikke løse ut verktøyet.

ADVARSEL: Hold deg borte fra verktøyveksleren når du slår på strømmen, slår av og under verktøyveksleroperasjoner.

Last alltid verktøy inn i verktøyveksleren fra spindelen. Du må aldri laste et verktøy direkte inn i verktøyvekslerkarusellen. Noen freser har fjernkontroller for verktøyveksler slik at du kan inspisere og erstatte verktøy på karusellen. Denne stasjonen er ikke for innledende lasting og verktøytildeling.

ADVARSEL: Verktøy som avgir høy støy når de utløses, indikerer et problem og bør kontrolleres før det oppstår alvorlige skader på verktøyveksleren eller spindelen.

Hvis verktøyveksleren setter seg fast, vil kontrollen automatisk komme i en alarmtilstand. Slik korrigerer du dette:

ADVARSEL: Plasser aldri hendene i nærheten av verktøyveksleren, med mindre det vises en alarm først.

1. Fjern årsaken til fastkjøringen.
2. Trykk på TILBAKESTILL for å fjerne alarmen.
3. Trykk på GJENOPPRETT og følg anvisningene for å tilbakestille verktøyveksleren.

Det finnes (2) typer av verktøyvekslere for fres: paraplystil (UTC), og sidemontert verktøyveksler (SMTC). Du kommanderer begge verktøyvekslere på samme måte, men du setter dem opp annerledes.

Sørg for at maskinen er nullreturnert. Hvis den ikke er det, trykker du på OPPSTART.

Bruk VERKTØYFRIGJØRING, ATC FWD og ATC REV for å kommandere verktøyveksleren manuelt. Det er (2) utløserknapper for verktøy, en på spindelhodedekselet og en annen på tastaturet.

FORSIKTIG: Ikke overskrid de maksimale spesifikasjonene for verktøyveksler. Ekstremt tunge verktøyvekter bør fordeles jevnt. Dette betyr at tunge verktøy skal plasseres overfor hverandre, ikke ved siden av hverandre. Sørg for at det er tilstrekkelig klaring mellom verktøy i verktøyveksleren; denne avstanden er 3,6" for en 20-lomme og 3" for en 24+1-lomme. Kontroller spesifikasjonene for verktøyveksleren din for riktig minimal klaring mellom verktøy.

MERK: Lavt lufttrykk eller utilstrekkelig volum reduserer trykket som påføres verktøyutløsningsstempelet, og vil bremse ned verktøybyttetid eller vil ikke løse ut verktøyet.

ADVARSEL: Hold deg borte fra verktøyveksleren når du slår på strømmen, slår av og under verktøyveksleroperasjoner.

Last alltid verktøy inn i verktøyveksleren fra spindelen. Du må aldri laste et verktøy direkte inn i verktøyvekslerkarusellen. Noen freser har fjernkontroller for verktøyveksler slik at du kan inspisere og erstatte verktøy på karusellen. Denne stasjonen er ikke for innledende lasting og verktøytildeling.

ADVARSEL: Verktøy som avgir høy støy når de utløses, indikerer et problem og bør kontrolleres før det oppstår alvorlige skader på verktøyveksleren eller spindelen.

Dette avsnittet forteller deg hvordan du bruker verktøytabellen for å hente ut kontrollinformasjon om dine verktøy.

MERKNAD: Hvis maskinen din har en verktøyveksler i paraplystil, vil du ikke bruke verktøylommetabellen.

7) Fjern kategori [Space] – Marker ønsket verktøy og trykk på PLASS for å fjerne flagget.

8) Angi verktøy [###] + [Enter]– Marker ønsket lomme og skriv inn verktøynummeret + Enter for å angi ønsket verktøynummeret.

MERK: Du kan ikke tildele et verktøynummer til mer enn én lomme. Hvis du angir et verktøynummer, som allerede er definert i verktøylommens tabell, ser du en ugyldig verktøyfeil.

9) Tøm verktøy [0] + [Enter]– Merk ønsket lomme og trykk på 0 + Enter for å fjerne verktøynummeret.

10) Tilbakestill tabell [Origin] – Trykk på ORIGIN med markøren i midtre kolonne for å bruke ORIGIN-menyen. Denne menyen lar deg:

• Sett alle lommene i rekkefølge – Setter alle verktøynumrene i riktig rekkefølge basert på lommeplasseringen, med start fra 1.
• Null på alle lommer – Fjerner alle verktøynumrene fra alle lommenumrene.
• Slett kategoriflagg – Fjerner kategorienes betegnelser fra alle verktøyene.

11)* Indikerer gjeldende lomme for verktøyveksler.

Sett verktøy 1 (trekktappen først) inn i spindelen.

Sette inn et verktøy i spindelen: [1] Verktøyutløsningsknapp.

Drei verktøyet slik at de to utskjæringene i verktøyholderen er på linje med tappene på spindelen.

Skyv verktøyet oppover og trykk på verktøyutløsningsknappen.

Når verktøyet er montert i spindelen, slipp verktøyutløsningsknappen.

Den høyhastighets sidemonterte verktøyveksleren har en ekstra verktøytildeling, som er «Tung». Verktøy som veier mer enn 4 pund regnes som tunge. Du må designere tunge verktøy med H (Merk: Alle store verktøy anses som tunge). Under drift angir en «h» i verktøytabellen et tungt verktøy i en stor lomme.

Som en sikkerhetsforanstaltning vil verktøyveksleren kjøre maksimalt 25 % av normal hastighet når den bytter et tungt verktøy. Hastigheten på motoren opp/ned reduseres ikke. Kontrollen gjenoppretter hastigheten til gjeldende rask hastighet når verktøybyttet er fullført. Kontakt ditt HFO for hjelp hvis du har problemer med uvanlige eller ekstreme verktøy.

H – Tungt, men ikke nødvendigvis stort (store verktøy krever tomme lommer på begge sider).

h – Tungt verktøy med liten diameter i en lomme designert for et stort verktøy (må ha tom lomme på begge sider). Det små bokstavene «h» og «l» plasseres av kontrollen. Skriv aldri inn en liten bokstav «h» eller «l» i verktøytabellen.

l – Verktøy med liten diameter i en lomme som er reservert for et stort verktøy i spindelen.

Store verktøy antas å være tunge.

Tunge verktøy antas ikke å være store.

«H» og «h» har ingen effekt på verktøyvekslere som ikke har høy hastighet.

I verktøytabellen skriver du 0 (null) for verktøynummeret for å merke en verktøylomme som "alltid tom". Verktøyveksleren "ser" ikke denne lommen, og prøver aldri å installere eller hente et verktøy fra lommer med en «0»-designasjon.

Du kan ikke bruke null til å designere verktøyet i spindelen. Spindelen må alltid ha en verktøynummerdesignasjon.

Hvis du må bevege på verktøy i karusellen, følger du denne prosedyren.

FORSIKTIG: Planlegg omorganisering av verktøyene i karusellen på forhånd. For å redusere faren for at verktøyetveksleren krasjer, må du holde verktøybevegelsen på et minimum. Hvis det finnes store eller tunge verktøy som i øyeblikket er i verktøyveksleren, må du sikre at de kun beveges mellom verktøylommene designert som sådan.

Hvis du må bevege på verktøy i karusellen, følger du denne prosedyren.

FORSIKTIG: Planlegg omorganisering av verktøyene i karusellen på forhånd. For å redusere faren for at verktøyetveksleren krasjer, må du holde verktøybevegelsen på et minimum. Hvis det finnes store eller tunge verktøy som i øyeblikket er i verktøyveksleren, må du sikre at de kun beveges mellom verktøylommene designert som sådan.

Verktøyveksleren som er avbildet har et utvalg av verktøy i normal størrelse. I dette eksempelet må vi flytte verktøy 12 til lomme 18 for å få plass til et stort verktøy i lomme 12.

Gjøre plass til store verktøy: [1] Verktøy 12 til lomme 18, [2] Stort verktøy i lomme 12.

5) Angi verktøynummeret i SPINDELEN på VERKTØYTABELLEN. Sett verktøyet inn i spindelen.

 MERK: Ekstra store verktøy kan også programmeres. Et «ekstra stort» verktøy er ett som tar opp tre lommer. Verktøyets diameter dekker verktøylommen på hver side av lommen det er installert i. Kontakt ditt HFO for å få en spesiell konfigurasjon hvis et verktøy av denne størrelsen er nødvendig. Verktøytabellen må oppdateres siden to tomme lommer er nødvendig mellom ekstra store verktøy.

6) Angi P12 i kontrollen og trykk på ATC FWD. Verktøyet plasseres i lomme 12.

Forhåndsoppkall av verktøy

For å spare tid, ser kontrollen fremover så langt som 80 linjer inn i programmet for å behandle og forberede maskinbevegelse og verktøybytter. Når look-ahead finner et verktøy, setter kontrollen det neste verktøyet i programmet ditt i posisjon. Dette kalles “forhåndsoppkall av verktøy”.

Noen programkommandoer stopper look-ahead. Hvis programmet ditt har disse kommandoene før neste verktøybytte, vil ikke kontrollen forhåndsoppkalle det neste verktøyet. Dette kan føre til at programmet kjører saktere, fordi maskinen må vente til det neste verktøyet flytter seg i posisjon før det kan bytte verktøy.

Programkommandoer som stopper look-ahead.

• Valg av arbeidsoffset ( G54, G55, osv.)
• G103 begrens blokkbufring, når programmert uten en P-adresse eller med en ikke-null P-adresse
• M01 Valgfri stopp
• M00 Stopp program
• Blokksletting skråstreker ( /)
• Et stort antall programblokker som utføres ved høy hastighet

For å sikre at kontrollen forhåndsoppkaller det neste verktøyet uten look-ahead, kan du programmere karusellen til neste verktøyposisjon umiddelbart etter en verktøybyttekommando, som i denne kodesnutten:

T01 M06 (VERKTØYBYTTE) ;
T02 (FØR KALL TIL NESTE VERKTØY) ;

Freser som MDC, EC-300 og EC-400 har et underpanel for å hjelpe med lasting av verktøy. Bryteren Manuell/Automatisk verktøybytte må stilles til «Automatisk drift» for automatisk drift av verktøyveksleren. Hvis bryteren er innstilt til Manuell, er de to knappene som er merket med symbolene med og mot klokken aktivert og automatiske verktøybytter er deaktivert. Døren har en sensorbryter som oppdager når døren er åpen.

Hvis burdøren åpnes mens et verktøybytte pågår, stopper verktøyet og fortsetter når burdøren er lukket. Pågående maskineringsoperasjoner fortsetter uavbrutt.

Hvis bryteren er vridd til manuell mens en verktøykarusell er i bevegelse, stopper verktøykarusellen og fortsetter når bryteren er vridd tilbake til automatisk. Det neste verktøybyttet vil ikke utføres før bryteren er vridd tilbake. Pågående maskineringsoperasjoner fortsetter uavbrutt.

Karusellen roterer én posisjon når du trykker én gang på en med klokken- eller mot klokken-knapp, mens bryteren er satt til manuell.

Under gjenoppretting av verktøyveksler, hvis burdøren er åpen eller verktøybyttebryteren er i manuell posisjon og GJENOPPRETT trykkes, vises en melding som forteller operatøren at døren er åpen eller er i manuell modus. Operatøren må lukke døren og stille bryteren til den automatiske posisjonen for å fortsette.

Hvis det oppsto et problem under et verktøybytte, må det utføres en gjenoppretting av verktøyveksleren. Angi gjenopprettingsmodus for verktøyveksler ved å:

Trykk på GJENOPPRETT og naviger til fanen GJENOPPRETT VERKTØYVEKSLER.

Trykk på ENTER. Hvis det ikke er noen alarm, prøver kontrollen først en automatisk gjenoppretting. Hvis det er en alarm, trykk på TILBAKESTILL for å fjerne alarmene og gjenta fra trinn 1.

På skjermen VMSTC VERKTØYGJENOPPRETTING trykker du på A for å starte automatisk gjenoppretting eller E for å avslutte.

Hvis den automatiske gjenopprettingen mislykkes, trykk på M for å fortsette med manuell gjenoppretting.

I manuell modus, følg instruksjonene og svar på spørsmålene for å utføre en riktig gjenoppretting av verktøyveksleren. Hele prosessen for gjenoppretting av verktøyveksleren må fullføres før du avslutter. Start rutinen fra begynnelsen av hvis du avslutter rutinen tidlig.

Dette avsnittet forteller deg hvordan du starter opp en ny maskin for første gang.

• Trykk og hold SLÅ PÅ til du ser Haas-logoen på skjermen. Etter en selvtest- og oppstartsekvens viser skjermbildet oppstartsskjermen.
  
  Oppstartsskjermen gir grunnleggende instruksjoner for å starte maskinen. Trykk på AVBRYT for å lukke skjermen.
  
  
• Drei NØDSTOPPEN til høyre for å tilbakestille den.
• Trykk på TILBAKESTILL for å fjerne oppstartsalarmene. Hvis du ikke kan fjerne en alarm, kan det hende at maskinen trenger service. Kontakt ditt Haas fabrikkutsalg (HFO) for hjelp.
• Hvis maskinen har kabinett, lukk dørene.
  ADVARSEL: Før du utfører det neste trinnet, husk at automatisk bevegelse begynner umiddelbart når du trykker på SLÅ PÅ. Sørg for at bevegelsesbanen er klar. Hold deg borte fra spindelen, maskinbordet og verktøyveksleren.
• Trykk på SLÅ PÅ.
  Etter den første SLÅ PÅ, beveger aksene seg mot sine hjemposisjoner. Aksene beveger seg deretter sakte til maskinen finner hjembryteren for hver akse. Dette etablerer maskinens hjemposisjon.

Trykk på én av følgende:

• AVBRYT for å lukke skjermen.
• SYKLUSSTART for å kjøre gjeldende program.
• HÅNDTAK JOG for manuell betjening.

Hvis maskinens spindel har vært inaktiv i mer enn (4) dager, kjør spindeloppvarmingsprogrammet før du bruker maskinen. Dette programmet fører spindelen opp til hastighet sakte for å fordele smøremidlet og la spindelen nå en stabil temperatur.

Maskinen inkluderer et 20-minutters oppvarmingsprogram (O09220) i programlisten. Hvis du bruker spindelen med konsekvente høye hastigheter, bør du kjøre dette programmet hver dag.

Kontrollen kan fange og lagre et bilde av den gjeldende skjermen til en tilkoblet USB-enhet eller brukerdataminnet.

Angi et filnavn hvis ønskelig. Hvis det ikke er angitt noe filnavn, vil systemet bruke standard filnavn (se merknad).

Trykk på SKIFT.

Trykk på F1.

MERK: Kontrollen bruker standardfilnavnet snapshot#.png. # starter fra 0 og inkrementerer hver gang du fanger opp en skjerm. Denne telleren tilbakestilles ved oppstart. Skjermdumper som du tar etter at du har slått strømmen av og på, overskriver tidligere skjermdumper som har samme filnavn på brukerdataminnet.

Resultat: 

Kontrollen lagrer skjermdumpen til USB-enheten eller kontrollminnet. Meldingen Øyeblikksbilde lagret til USB eller Øyeblikksbilde lagret i brukerdata vises når prosessen er fullført.

Kontrollen kan generere en feilrapport som lagrer tilstanden til maskinen og som brukes til analyse. Dette er nyttig når du skal hjelpe HFO med å feilsøke et periodisk problem.

1. Trykk på SKIFT.
2. Trykk på F3.

MERKNAD: Sørg for å alltid generere feilrapporten mens alarmen eller feilen er aktiv.

Resultat: 

Kontrollen lagrer feilrapporten til USB-enheten eller kontrollminnet. Feilrapporten er en zip-fil som inkluderer en skjermdump, det aktive programmet og annen informasjon som brukes til diagnostikk. Generer denne feilrapporten når en feil eller en alarm oppstår. Send feilmeldingen på e-post til ditt lokale Haas fabrikkutsalg.

Du kan bruke denne funksjonen for å raskt finne koden i et program.

MERK: Dette er en hurtigsøkefunksjon som finner det første treffet i søkeretningen du spesifiserer. Du kan bruke redigeringsprogrammet for et mer omfattende søk. Referer til side 5 for mer informasjon om søkefunksjonen i redigeringsprogrammet.

MERK: Dette er en hurtigsøkefunksjon som finner det første treffet i søkeretningen du spesifiserer. Du kan bruke redigeringsprogrammet for et mer omfattende søk. Referer til søkemenyen for mer informasjon om søkefunksjonen i redigeringsprogrammet.

1. Skriv inn teksten du vil finne i det aktive programmet.
2. Trykk på OPP eller NED markørpiltasten.

Resultat: 

OPP-markørpiltasten søker fra markørposisjonen til starten av programmet. NED-markørpiltasten søker til slutten av programmet. Kontrollen uthever den første matchen.

MERK: Å sette søkebegrep i parentes (), vil kun søke i kommentarlinjer.

Formålet med sikker kjøring er å redusere skade på maskinen ved et krasj. Den hindrer ikke krasj, men den gir en alarm tidligere og går tilbake fra krasjstedet.

MERK: Sikker kjøring-funksjonen er tilgjengelig fra programvareversjon 100.19.000.1300.

Trygg kjøring av støttede maskiner

• VF-1 til og med VF-5
• VM-2/3
• UMC-500/750/1000
• Alle DM-er
• Alle DT-er
• Alle TM-er
• ST-10 til og med ST-35

Vanlige årsaker til krasj er:

• Feil verktøyoffset.
• Feil arbeidsoffset.
• Feil verktøy i spindelen.

MERKNAD: Sikker kjøring-funksjonen vil bare oppdage et krasj i jog håndtering og rask hastighet (G00), den vil ikke registrere et krasj i en matebevegelse.

• Sikker kjøring gjør følgende:
• Reduser farten på bevegelsen.
• Øker posisjonsfeilsensitiviteten.
• Når et krasj oppdages, vil kontrollen umiddelbart reversere aksen med en liten mengde. Dette vil hindre motoren fra å fortsette å kjøre inn i elementet den har krasjet i, i tillegg til å avlaste trykket fra selve krasjet. Etter at sikker kjøring har oppdaget et krasj, bør du kunne enkelt sette inn et stykke papir mellom de to overflatene som krasjet.

MERK: Sikker kjøring er beregnet for å kjøre et program for første gang etter skriving eller endring. Det er ikke anbefalt å kjøre et pålitelig program med sikker kjøring, da det øker syklustiden betydelig. Verktøyet kan ødelegges og arbeidsstykket kan fortsatt skades i et krasj.

Sikker kjøring er også aktiv under jogging. Sikker kjøring kan brukes under jobboppsett for å beskytte mot utilsiktede krasjer på grunn av operatørfeil.

Denne funksjonen lar deg stoppe et kjørende program, jogge bort fra delen og deretter starte programmet igjen.

1. Trykk MATEHOLD.
   
   Aksebevegelse stopper. Spindelen fortsetter å dreie.
   
   
2. Trykk på X, Y, Z, eller en installert roterende enhetsakse (A for A-akse, B for B-akse, og C for C-akse), trykk så på HÅNDTAK JOG. Kontrollen lagrer de gjeldende posisjonene X, Y, Z og roterende enhetsakseposisjoner.
3. Kontrollen gir meldingen Jog og viser ikonet jog bort. Bruk jog håndteringen eller jog-tastene til å bevege verktøyet bort fra delen. Du kan starte eller stoppe spindelen med FWD, REV, eller STOP. Du kan kommandere valgfri kjølevæske gjennom spindel på og av med AUX CLNT-tasten (du må stoppe spindelen først). Kommander valgfri luftblåsing gjennom verktøy av og på med SKIFT- + AUX CLNT-taster. Kommander kjølevæske av og på med KJØLEVÆSKE-tasten. Kommander automatisk luftpistol / minimum antall smørealternativer med SKIFT- + KJØLEVÆSKE-taster. Du kan også frigjøre verktøyet for å bytte innlegg.
   
   ADVARSEL: Når du starter programmet igjen, bruker kontrollen de forrige offsettene for returposisjonen. Derfor er det utrygt og ikke anbefalt å bytte verktøy og offset når du avbryter et program.
   
   
4. Jog til en posisjon så nært som mulig til den lagrede posisjonen, eller til en posisjon der det er en uhindret rask hastighetsbane tilbake til den lagrede posisjonen.
   
   
5. Trykk på MINNE eller MDI for å returnere til kjør-modus. Kontrollen gir meldingen Jog retur og viser ikonet jog tilbake. Kontrollen fortsetter kun hvis du returnerer til modusen som var i kraft da du stoppet programmet.
   
   
6. Trykk på SYKLUSSTART. Kontroll kjører raskt X, Y og roterende enhetsakser ved 5 % til posisjonen der du trykket på MATEHOLD. Den returnerer deretter Z-aksen. Hvis du trykker på MATEHOLD under denne bevegelsen, pauser aksebevegelse og kontrollen gir meldingen Jog retur-hold. Trykk på SYKLUSSTART for å gjenoppta jog-returbevegelsen. Kontrollen går inn i en mateholdtilstand igjen når bevegelsen er ferdig.
   
   FORSIKTIG: Kontrollen følger ikke samme bane som du brukte for å jogge bort.
   
   
7. Trykk på SYKLUSSTART igjen og programmet gjenopptar driften.
   
   FORSIKTIG: Hvis innstilling 36 er PÅ, skanner kontrollen programmet for å sikre at maskinen er i riktig tilstand (verktøy, offset, G- og M-koder osv.) for å fortsette programmet på en sikker måte. Hvis innstilling 36 er AV, skanner ikke kontrollen programmet. Dette kan spare tid, men det kan forårsake krasj i et ikke-utprøvd program.

En trygg måte å feilsøke et program på er å trykke på GRAFIKK for å kjøre det i grafikkmodus. Ingen bevegelse skjer på maskinen, i stedet er bevegelsen illustrert på skjermen.

5) Verktøybane-vindu Det store vinduet i midten av skjermbildet gir en simulert visning av arbeidsområdet. Det viser et skjæreverktøyikon og simulerte verktøybaner.

MERK: Matebevegelsen vises som en svart linje. Rask hastighetsbevegelser vises som en grønn linje. Boresyklusplasseringer vises med en X.

MERK: Hvis innstilling 253 er PÅ, vises verktøydiameteren som en tynn linje. Hvis den er AV, brukes verktøydiameteren som er spesifisert i tabellen for verktøyoffsetdiametergeometri.

6) Zoom Trykk på F2 for å vise et rektangel (zoomvindu) som viser området som zoomoperasjonen vil gå til. Bruk SIDE NED for å redusere størrelsen på zoomvinduet (zoome inn) og bruk SIDE OPP for å øke størrelsen på zoomvinduet (zoome ut). Bruk markørpiltastene til å flytte zoomvinduet til det plasseringen du vil zoome, og trykk på ENTER for å fullføre zoomingen. Kontrollen skalerer verktøybane-vinduet til zoomvinduet. Kjør programmet igjen for å vise verktøybanen. Trykk på F2 og deretter HJEM for å utvide verktøybanevinduet til å dekke hele arbeidsområdet.

7) Z-akse delnulllinje Den horisontale linjen på Z-akselinjen øverst til høyre på grafikkskjermen gir posisjonen til det gjeldende Z-aksearbeidsoffsettet pluss lengden på det gjeldende verktøyet. Mens en programsimulering kjører, indikerer den skyggelagte delen av linjen dybden på den simulerte Z-aksebevegelsen i forhold til Z-aksens arbeidsnullposisjon.

8) Posisjonsrute Posisjonsruten viser akseplasseringer som den ville ha gjort under en live-delkjøring.

Dette er klargjøringskodeblokkene i eksempelprogrammet O40001:

Dette er skjær-kodeblokkene i eksempelprogrammet O40001:

Absolutt (G90) og inkrementell posisjonering (G91) definerer hvordan kontrollen tolker aksebevegelseskommandoer.

Når du kommanderer aksebevegelse etter en G90-kode, beveges aksene til den posisjonen i forhold til opprinnelsen til koordinatsystemet som er i bruk.

Når du kommanderer aksebevegelse etter en G91, beveges aksene til den posisjonen relativt til gjeldende posisjon.

Absolutt programmering er nyttig i de fleste situasjoner. Inkrementell programmering er mer effektiv for repeterende, like fordelte kutt.

Figur Figur 1 viser en del med 5 jevnt fordelte Ø0,25" (13 mm) diameter hull. Hulldybden er 1,00" (25,4 mm) og avstanden er 1,250" (31,75 mm) fra hverandre.

Figur 1 viser en del med 5 jevnt fordelte Ø0,25" (13 mm) diameter hull. Hulldybden er 1,00" (25,4 mm) og avstanden er 1,250" (31,75 mm) fra hverandre.

Nedenfor er to eksempelprogrammer som borer hull som vist i tegningen, med en sammenligning mellom absolutt og inkrementell posisjonering.

Vi starter hullene med et senterbor, og fullfører boring av hullene med en borekrone på 0,250" (6,35 mm). Vi bruker en 0,200" (5,08 mm) skjæredybde for senterboret og 1,00" (25,4 mm) skjæredybde for 0,250" boret. G81, Canned syklus for bor brukes til å bore hullene.

Den absolutte programmetoden trenger flere linjer med kode enn det inkrementelle programmet. Programmene har lignende klargjørings- og fullføringsseksjoner.

Se på linje N13 i det inkrementelle programmeringseksempelet, der senterboroperasjonen begynner. G81 bruker sløyfeadressekoden, Lnn, til å spesifisere antall ganger syklusen skal gjentas. Adressekoden L5 gjentar denne prosessen (5) ganger. Hver gang den canned syklusen gjentas, beveger den avstanden som de valgfrie X- og Y-verdiene spesifiserer. I dette programmet flytter det inkrementelle programmet 1,25" i X fra gjeldende posisjon med hver sløyfe, og utfører deretter boresyklusen.

For hver boroperasjon spesifiserer programmet en bordybde på 0,1" dypere enn den faktiske dybden, fordi bevegelsen starter fra 0,1" over delen.

I absolutt posisjonering, spesifiserer G81 bordybden, men den bruker ikke sløyfe-adressekoden. I stedet gir programmet posisjonen til hvert hull på en separat linje. Til G80 avbryter den canned syklusen, utfører kontrollen boresyklusen ved hver posisjon.

Det absolutte posisjoneringsprogrammet spesifiserer nøyaktig hulldybde, fordi dybden starter ved delflaten (Z=0).

G43 Hnn-kommandoen for verktøylengdekompensasjon skal brukes etter hvert verktøybytte. Den justerer Z-akseposisjonen for å ta høyde for verktøyets lengde. Hnn-argumentet spesifiserer hvilken verktøylengde som skal brukes. For mer informasjon, se Innstilling av verktøyoffset i avsnittet Drift.

FORSIKTIG: Verktøylengdens nn-verdi skal stemme overens med nn-verdien fra M06-kommandoen for verktøybytte for å unngå mulig kollisjon.

Innstilling 15 – H & T-kodeavtale kontrollerer hvorvidt nn-verdien må stemme overens i Tnn- og Hnn-argumentene. Hvis innstilling 15 er PÅ og Tnn og Hnn ikke samsvarer, genereres Alarm 332 - H og T ikke tilpasset.

Arbeidsoffset definerer hvor et arbeidsstykke befinner seg på bordet.

Arbeidsoffset tilgjengelig er G54-G59, G110-G129 og G154 P1-P99. G110-G129 og G154 P1-P20 refererer til de samme arbeidsoffset.

En nyttig funksjon er å sette opp flere arbeidsstykker på bordet og maskinere flere deler i én maskinsyklus. Dette oppnås ved å tilordne hvert arbeidsstykke til et forskjellig arbeidsoffset.

For mer informasjon, referer til avsnittet G-kode i denne håndboken. Nedenfor er et eksempel på maskinering av flere deler i én syklus. Programmet bruker M97 Lokalt underprogramoppkall i skjæreoperasjonen.

%
O40005 (eksprog arbeidsoffset) ;
(G54 X0 Y0 er midten til venstre for delen) ;
(Z0 er toppen på delen) ;
(T1 er et bor) ;
(BEGYNN KLARGJØRINGSBLOKKER) ;
T1 M06 (Velg verktøy 1) ;
G00 G90 G40 G49 G54(sikker oppstart) ;
X0 Y0 ;
(Flytt til første position-G54) ;
S1000 M03 (Spindel på CW) ;
G43 H01 Z0,1 (Verktøyoffset 1 på) ;
M08 (kjølevæske på) ;
(BEGYNNER Å SKJÆRE BLOKKER) ;
M97 P1000 (Ring lokalt underprogram) ;
G00 Z3. (hurtig tilbaketrekking) ;
G90 G110 G17 G40 G80 X0. Y0.;
(Flytt til andre arbeidskoordinat position-G110) ;
M97 P1000 (Ring lokalt underprogram) ;
G00 Z3. (hurtig tilbaketrekking) ;
G90 G154 P22 G17 G40 G80 X0. Y0.;
(Flytt til tredje arbeidskoordinat position-G154 P22) ;
M97 P1000 (Ring lokalt underprogram) ;
(BEGYNNE FULLFØRINGSBLOKKER) ;
G00 Z0.1 M09 (Rask hastighetstilbaketrekking, kjølevæske av) ;
G53 G49 Z0 M05 (Z hjem, spindel av) ;
G53 Y0 (Y hjem) ;
M30 (avslutt program) ;
N1000 (Lokalt underprogram) ;
G81 F41.6 X1. Y2. Z-1,25 R0,1 (Begynn G81) ;
(1. hull) ;
X2. Y2. (2. hull) ;
G80 (Avbryt G81) ;
M99,
%

Underprogrammer:

• Er vanligvis en serie med kommandoer som gjentas flere ganger i et program.
• Skrives i et separat program i stedet for å gjenta kommandoene mange ganger i hovedprogrammet.
• Blir oppkalt i hovedprogrammet med en M97- eller M98- og en P-kode.
• Kan inkludere en L for repetisjonsantall. Underprogramoppkallet gjentas L ganger før hovedprogrammet fortsetter med neste blokk.

Når du bruker M97:

• P-koden (nnnnn) er den samme som blokknummeret (Nnnnnn) i det lokale underprogrammet.
• Underprogrammet må være innenfor hovedprogrammet

Når du bruker M98:

• P-koden (nnnnn) er den samme som programnummeret (Onnnnn) i underprogrammet.
• Hvis underprogrammet ikke er i minnet, må filnavnet være Onnnnn.nc. Filnavnet må inneholde O, ledende nuller og .nc for at maskinen skal finne underprogrammet.
• Underprogrammet må ligge i den aktive katalogen eller på plassering som er spesifisert i innstillinger 251/252. Referer til side 5 for mer informasjon om søkeplasseringer for underprogram.

Canned sykluser er den vanligste bruken av underprogrammer. Du kan for eksempel sette X- og Y-plasseringene til en rekke hull i et separat program. Deretter kan du kalle opp programmet som et underprogram med en canned syklus. I stedet for å skrive plasseringene én gang for hvert verktøy, skriver du bare plasseringene én gang for et hvilket som helst antall verktøy.

Når programmet kaller opp et underprogram, ser kontrollen først etter underprogrammet i den aktive katalogen. Hvis kontrollen ikke kan finne underprogrammet, bruker kontrollen innstillinger 251 og 252 for å bestemme hvor den skal se neste gang. Referer til de innstillingene for mer informasjon.

For å bygge en liste over søkeplasseringer i innstilling 252:

1. I enhetsbehandleren (LIST PROGRAM), velg katalogen du vil legge til i listen.
2. Trykk på F3.
3. Uthev SETTING 252-alternativet på menyen, og trykk på ENTER.
   
   Kontrollen legger til den gjeldende katalogen i listen over søkeplasseringer i innstilling 252.

Resultat:

For å se listen over søkeplasseringer, se på verdiene for innstilling 252 på Innstillinger-siden.